Etter turistfella Guadalest, som selvfølgelig var fantastisk fint (som de fleste andre feller) kjørte vi utover mot kysten igjen og til byen Calpe. En liten sjarmis av en by, hvis du ser bort i fra teppet av hoteller som brer seg utover strendene.. Vi holdt oss derfor utelukkende i øvre del av byen, altså den originale og delvis gamle. Små smug og trekkspillmusikk, marked og forbredelser til oksefestivalen som skulle holdes dagen etter (og som vi desverre ikke fikk med oss). Calpe var også eneste sted vi hadde ink.frokost som egentlig vil si; ink luft, sukker og sølevann. Eller det spanjolene kaller brødskive, syltetøy og pulverkaffe.
Vårt lille Hostal...
...og utsikten fra det, kan du skimte fjellet i bakgrunnen, vi skal opp dit.
Ved første øyekast (det øverste bildet) ser det kanskje ut som et fint svømmebasseng? I realiteten var det på størrelse med Mikke Mus-bassenget i plast som stort sett er forbeholdt 5åringer. Nice!
Som jeg nevnte skulle vi opp den lille sukkertoppen av et minifjell, eller fjellklatring som strandturistene kalte det. Barske som vi er tok vi fatt på turen med sandaler og tenkte at dette selvsagt ikke var noe problem. Det var et problem. Det var glatt og lite "gripetak" og sandalene måtte av. Barbeint sprang vi dermed oppover med full kontroll, mens spanjolene ropte Loco, loco, loco...
Første delen var bare barnemat, og det var her vi tenkte at sandaler var supert.
And here we go native. Barbeit it is.
..og av den merkeligste grunnen i verden krydde det av katter på toppen, som heldigvis fikk vann fra dehydrerte turister.
Da vi kom ned igjen med såre og ekstremt møkkete bein fant vi (til MIN ekstreme begeistring) en rullesteinstrand med manko på turister og herlig vind. Vi sov i 2 timer, ble solbrente og dro videre.
Oliva neste...
