Utstilling i Galleri Map, Tøyengata!

Tre nøtter til Askepott eller tre hårbøyler til meg?

Til meg!
I går var vi ferdig med en fordypningsperiode i tre og metall, det vil si at jeg nå har fått maskinkurs og annen nevenyttig kunnskap til å bygge meg opp og frem. Og som i alle andre fordypninger skal vi lage et produkt eller noe lignende. Oppgaven vi fikk var; Lag et smykke eller utsmykking med tanke på kropp i tre, der luftrom er sentralt i komposisjonen. OK. Where to start? Min inspirasjon ble gevir og hårbøyler av ymse slag.

Ideen om at utsmykkingen skal omkranse hodet, strekke seg over oss, bort fra oss og påvirke vår silhuett facinerer meg mer enn å skape et halssmykke, armbånd eller lignende.

Første prøve...
Hårbøyle ble altså greia. Måten å lage den på var utfordringen.
Komposisjon, spenning og stabilitet kan være kompliserte greier.
Det endte med at jeg ikke klarte å bare lage en, det ble tre ganske forskjellige.

Bøyle nr 1: Go nuts

Kastanjenøtter og eikenøtter festet på med øyeskruer.

Bøyle nr 2: This is me

Og Bøyle nr 3: Kyss frosken

Ulempen med de er at de ikke er særlig fleksible kan man si.
Noen som vil ha med i sløyd?

Lite er så godt som hjemme om høsten.

I strålende sol, og lufta så klar som ingen ting annet jeg vet, er høsten noe av det peneste jeg ser. Fargene, naturen og alt med den. Jeg var hjemme forrige helg, og hjemme er helt spesielt om høsten. Utsikten over fjellene (selv om de ikke kan ses akkurat fra hagen), jordene, tjærnene, skæven (skogen), og sopptur på hytta. Og i år fant jeg helt sykt masse kantarell - STORE kantarell! Men sån er det jo når man har sine faste plasser.

Høststråler.

Margeritten holder stand.


Som H. C. Andersen sa:

"At leve er ikke nok, man må have solskinn, frihet og en lille blomst"

Hm... lurer på om kamera mitt har begynt å takke for seg...

Min fantastiske Nikon coolpix 2200. Med 2.0 effective megapixels and 3x optical zoom.
Ilove you!

10 Klasse all over again...

Praksis er rett rundt hjørnet på Tøyenbadet og jeg skal vestover, men heldig vis innen Oslogrensa. Ungdomskole denne gangen. Det er noe annet enn barneskulen. Iallfall hvis jeg tar en nærmere kikk på 10 klasse. Flashback strømmer på.

Meg, Rikke og Trude

Jeg er tilbake i Haugsbygd. Klasse 10a, en klasseforstander med samme navn som min bror og en særdeles storinteresse for naturfag, matte og gym. Hvor to av tre IKKE var mine favorittfag. Kan bare si at gym ikke var en av de. C- klassen hadde den kule unge læreren i 30 åra, med dumbotattis på armen og store muskler. B- klassen hadde ei dame. Mer er det ikke å si om det. Etter en litt "steinete" start hadde jeg i 10 klasse endelig klart å komme meg opp på karakteren GOD i orden og oppførsel. Og slapp vel da også de små notisene på de (hos alle andre) blanke notatsidene bak i karakterboka. Enten hadde jeg mildnet med åra eller så hadde de bare blitt kjent med meg. Jeg fikk iallfall ikke flere anmerkninger for å ikke rekke opp hånda og å gå rundt i klasserommet uten mål og mening - fordi jeg ikke klarte å sitte stille.

Jeg siterer;

"Mari avbryter, kommer med høylydte og usaklige kommentarer, og klarer ikke å ti stille! (ja det var faktisk ! der) Dette må Mari jobbe med!" - 9. klasse

Skjellsmykker stramt rundt halsen = hipt

Og heldigvis har jeg forandret meg på 8 år. Men når jeg ser 10 klasse i dag føles det ikke lenge siden og jeg skjønner veldig godt hva som surrer rundt i hodene doms. Du har fortsatt klassens minste gutt som var litt sein i utviklingen stakkars, den søte snille uskyldige jenta med dådyrøyne på størrelse med tinntallerkener, gutta som nekter å ta av seg lue og jakke inne, til tross for 20 grader og sol, men hey, det er en ny jakke og det er jo et kult merke! Jentene som konstant konstaterer; jeg kan ikke tegne jeg, alle tegner myye finere enn meg. Ååå se hvor stygg min er da. Jeg tegner alltid stygt jeg. Hold munn, du er dritflink. Aksepter det. Det er ikke lett for en 10 klassing det. Og hvordan i huleste skal jeg som lærerstudent finne ut av de når de har så vidt har funnet ut av sine egne tær? Give me a manual. Og et skilt; Midlertidig stengt - under ombygging. Jeg vet om flere som kunne trengt det. Og nekter ikke for at jeg skulle hatt ett sjæl for 9 til 6 år sia.

Ola og meg

The Sartorialist - you have got to see this!

So this question is for the guys - but answered by the ladies. Ladies, are you really attracted to guys with giant watches? Doesn't it feel like a bit of overcompensation? Or does it read like a symbol of success - like a shiny sporty car for your arm (and not much smaller)?
Scott Schuman

It's hot as New York in August here in New York in August.
Scott Schuman

This shot isn't about fashion - but about someone who, while down on his luck, hasn't lost his need to communicate and express himself through style.
Scott Schuman

Looking for the little things

Gamlesmauet.

ByStasjonen.

- Se nå har sort/hvittbildet fått ramme!
Det er godt de har skjønt at det må bevares.

Øvregaten.

Bergen august 09.