Jeg elsker Owl Citys musikkvideoer

Det er skjelden en musikkvideo fremkaller tårer i øya, men det var et faktum. Jeg må inrømme at jeg først syns tekstene var litt pussige og kanskje noe meningsløse. Men nei. Det er de mest meningsfylte jeg har hørt på lenge. Jeg elsker rare og ærlige tanker satt ned på papiret eller proklamert. Mulig fordi det ligger en modighet og en stor sårbarhet i det å vise innsia si. Og vanilla twilight videoen (til tross for twilightfeberen) beskrev så godt hvordan noen følelser, intrykk eller opplevelser er de samme hos alle mennesker. At det er utrolig mange situasjoner vi reagerer likt i, og ingenting er som å se et ansikt i genuin og ekte forundring og nysgjerrighet. Og glede.